Det tradisjonsrike blåkveitefisket for kystfiskebåtene ble stoppet 23. juni etter knappe fire ukers fiske.

– Det er ti uker raskere enn fjorårets sesong, som også ble gjennomført som én sammenhengende periode i stedet for to. Samtidig viser historikken at rundt fire ukers fisketid har vært det normale i blåkveitefisket, sier salgskonsulent ved Råfisklagets omsetningsavdeling, Brynjar Torsteinsson.

Bakgrunnen for å samle fisket i én periode og minimere overreguleringen var å redusere kappfisket som tidligere oppsto. Med overregulering hadde summen av fartøyenes individuelle kvoter vært større enn den samlede gruppekvoten. Siden fisket stoppes når gruppekvoten er oppfisket, førte dette ofte til et press for å fiske mest mulig - raskest mulig, for å sikre egen andel.

I årets regulering var den samlede mengden fisk tildelt fartøyene som forventedes å delta i fisket, bare marginalt høyere enn gruppekvoten. Hensikten var å gi flere fartøy mulighet til å fiske opp sin kvote før fisket ble stengt.

– Selv om sesongen ble avviklet raskere enn i fjor, ble kvoteutnyttelsen høyere i år, sier Torsteinsson.

Han understreker samtidig at økningen i antall fartøy som nådde full kvoteutnyttelse også må ses i sammenheng med at maksimalkvotene per fartøy var noe lavere i 2026. En lavere maksimalkvote gjør det lettere å oppnå 100 prosent kvoteutnyttelse.

– Resultatene tyder på at grepene Fiskeridirektoratet har iverksatt, har hatt ønsket effekt, konkluderer Torsteinsson.

Oppsummering kystfiskebåtenes direktefisket etter blåkveite 2026

Sammendraget omhandler direktefisket etter blåkveite 2026 for fartøy under 28 meter største lengde som drifter med konvensjonelle redskaper. For full versjon med flere tabeller, last ned rapporten i Word, eller PDF under.

Kvote og regulering

Totalkvoten for blåkveite nord for 62° N ble, som i fjor, satt til 19 000 tonn. Forrige nedjustering kom fra 2024 til 2025, da kvoten ble redusert med 2 251 tonn. Den anbefalte totalkvoten for 2026 var 14 891 tonn. I kvoterådet for 2027 og 2028 anbefalte den felles russisk-norske arbeidsgruppen for arktiske fiskeri, basert på en tilnærming om maksimalt langtidsutbytte, at fangsten ikke overstiger 19 610 tonn i 2027 og 19 914 tonn i 2028. Bakgrunnen for anbefalingene er at gytebiomassen er avtakende, men fortsatt vurderes å ligge over føre-var-nivået (Windsland, Havforskningsinstituttet, 2026).

Totalkvoten gir den overordnede rammen for fisket, men den norske kvoten fastsettes først etter fordelingen mellom Norge, Russland og tredjeland. Fordelingen følger en fordelingsnøkkel utarbeidet av den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon i 2010. Den innebærer at Norge har en andel på 51 %, Russland 45 %, mens 4 % avsettes til tredjeland for fiske i fiskevernsonen ved Svalbard (Windsland, Havforskningsinstituttet, 2025).

Etter denne fordelingsnøkkelen ble den norske kvoten satt til 9 675 tonn blåkveite for fartøy med adgang til å delta i fisket. Av dette ble 3 754 tonn avsatt til konvensjonelle havfiskefartøy og trålere, mens 5 630 tonn ble satt av som gruppekvote for kystfartøy. Innenfor gruppekvoten for kystfartøy ble 400 tonn avsatt til dekning av bifangst utenom direktefiskeperioden. I tillegg ble 91 tonn avsatt til forskning og 200 tonn til dekning av bifangst for kystfartøy over 28 meter største lengde som ikke har adgang til å delta i direktefisket. For fartøy under 28 meter største lengde ble 5 230 tonn av gruppekvoten avsatt til direktefiske fra og med 25. mai og fram til Fiskeridirektoratet vedtok å stoppe fisket. Fordelingen av kvoten i 2026 er vist i tabellen under.

Som bakgrunn for årets fiske vises det også til kvoteutnyttelsen i 2025, som var det første året med én samlet direktefiskeperiode og lavere maksimalkvoter. Under reguleringsmøtet til Fiskeridirektoratet i november 2025 ble det lagt fram statistikk per 10. oktober 2025, etter at direktefisket var avsluttet. Oversikten viste at det på dette tidspunktet gjensto 2 005 tonn av kvoten. Totalt deltok 642 fartøy i fiskeriet, hvorav 35 trålere og 19 konvensjonelle havfiskefartøy (Fiskeridirektoratet, 2025).

Blant fartøy under 28 meter største lengde deltok 571 fartøy i fiskeriet i 2025. Av disse hadde 59 fartøy bifangst før direktefisket startet, 555 fartøy deltok i selve direktefisket, og 49 fartøy hadde bifangst etter direktefiskeperioden.

For fartøy under 28 meter største lengde var gruppekvoten i 2026 nesten uendret fra året før, med 5 630 tonn i 2026 mot 5 642 tonn i 2025. Forskjellen var dermed kun 12 tonn. Den største endringen lå i bifangstavsetningen, som ble redusert fra 500 tonn i 2025 til 400 tonn i 2026. I 2025 ble det samlet landet 250 tonn utenom direktefiskeperioden. Også i 2026 ble det brukt maksimalkvoter fordelt på ulike lengdegrupper innenfor fartøygruppen under 28 meter største lengde. Tabellen under viser maksimalkvotene for lengdegruppene i 2026 sammenlignet med 2025.

Reguleringen i 2026 var dermed nokså lik året før når det gjelder periodekvoten, men med noe lavere maksimalkvoter for det enkelte fartøy. Økningen i den totale periodekvoten ble mest sannsynlig hentet fra bifangstavsetningen, etter lavere bifangst utenom direktefiskeperioden i 2025 enn det som var lagt til grunn. Reduksjonen i maksimalkvotene må nok ses i sammenheng med forventet økt deltakelse i fiskeriet. Videre tar rapporten for seg forhold knyttet til direktefisket etter blåkveite nord for 62° N for fartøy under 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap.

Fangst og verdi 2022 – 2026

Direktefisket etter blåkveite i 2026 endte med 4 955 tonn omsatt gjennom Norges Råfisklag. Samlet førstehåndsverdi var 306,0 mill. kroner, mens gjennomsnittlig rundpris var 61,07 kr/kg.

Sammenlignet med 2025 var kvantumet tilnærmet uendret, med en økning på 1,0 prosent. Verdien økte derimot med 4,6 prosent, drevet av høyere oppnådd pris. Rundprisen var 6,7 prosent høyere enn året før. Hovedforskjellen mellom 2025 og 2026 ligger dermed ikke i landet kvantum, men i prisnivået. Med omtrent samme volum som året før ga høyere rundpris en samlet førstehåndsverdi på over 300 mill. kroner.

Utviklingen i kvantum må samtidig ses i lys av at kvoterammen for blåkveite er redusert de siste årene. Totalkvoten nord for 62° N ble redusert fra 2024 til 2025, og lå i 2026 på samme nivå som året før. Lavere kvoteramme begrenser naturlig nok muligheten for å nå fangstnivåene fra tidligere år, særlig sammenlignet med 2023, da omsatt kvantum gjennom Norges Råfisklag var betydelig høyere.

I perioden 2022–2024 var direktefisket delt i to perioder. Fra og med 2025 ble fisket gjennomført som én samlet periode. Det gjør at 2025 og 2026 er de mest sammenlignbare årene i materialet. Begge år hadde én reguleringsperiode, og samlet omsatt kvantum gjennom Norges Råfisklag endte på om lag samme nivå.

For 2026 ble hele kvantumet landet i én periode. I 2025 var sesongen betydelig lengre, men endte likevel med omtrent samme omsatte kvantum. Det innebærer at fangstintensiteten i 2026 var høyere, særlig i starten av sesongen. Grafen ovenfor viser utviklingen av omsatt kvantum og rundpris 2022-2026.

Uketallene fra Fiskeridirektoratet viser at fisket kom raskt i gang, som vist i grafen under. I uke 22 ble det registrert 1 779 tonn, etterfulgt av 1 289 tonn i uke 23. Deretter avtok fangsten gradvis til 973 tonn i uke 24 og 778 tonn i uke 25, før den falt tydeligere til 378 tonn i uke 26.

Utviklingen viser at hovedtyngden av fisket ble gjennomført tidlig i perioden, men at aktiviteten holdt seg på et relativt høyt nivå gjennom flere uker. Dette bidro til at direktefisket i 2026 ble avviklet på langt kortere tid enn i 2025, selv om totalt omsatt kvantum var omtrent likt.

Sammenlignet med 2025 var fangsten i 2026 mer konsentrert til ukene 22–26. I 2025 strakte landingene seg over flere uker etter dette, men med lavere ukekvantum mot slutten av sesongen. Dette er illustrert i grafen under.

Levert fangst pr/uke de to siste årene

Fordelt på lengdegrupper var fartøy under 14 meter største lengde den klart største gruppen gjennom hele perioden. Denne gruppen sto dermed for en betydelig del av fangstutviklingen i 2026. Fartøy i gruppen 14–19,99 meter hadde også høy aktivitet i starten av fisket, men med raskere nedgang utover perioden. Gruppen 20–27,99 meter hadde lavere samlet kvantum, men fulgte samme hovedmønster med størst fangst tidlig i sesongen.

Kakediagrammene under viser at fangsten i hovedsak besto av større blåkveite. Om lag halvparten av kvantumet var i størrelsesgruppen over 2 kg, mens 46 prosent var mellom 1 og 2 kg. Tilstandsfordelingen viser samtidig at fangsten nesten utelukkende ble omsatt rund, med 98 prosent av kvantumet i denne tilstanden.

Geografisk fordeling

Den geografiske fordelingen, illustrert i figuren under, viser at hoveddelen av blåkveita ble omsatt i Troms, Vesterålen og Lofoten/Salten. Disse tre sonene sto samlet for 4 673 tonn, tilsvarende om lag 94 prosent av samlet kvantum i direktefisket. Dette er en enda sterkere konsentrasjon enn i 2025-oppsummeringen, der det ble pekt på at nesten 90 prosent av fangsten ble levert til mottak i Troms, Vesterålen og Lofoten. 

Troms var den klart største sonen i 2026, med 2 381 tonn, en førstehåndsverdi på 146,4 mill. kroner og en gjennomsnittlig rundpris på 61,49 kr/kg. Dette tilsvarte om lag 48 prosent av samlet kvantum. Vesterålen fulgte deretter med 1 262 tonn, eller om lag 25 prosent, mens Lofoten/Salten sto for 1 030 tonn, tilsvarende om lag 21 prosent. I de øvrige sonene var kvantumet betydelig lavere. Øst-Finnmark og Vest-Finnmark sto samlet for 214 tonn, mens Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Nordmøre samlet utgjorde under 70 tonn.

Redskapsbruken varierer noe mellom sonene. I Troms og Vesterålen var line det største redskapet målt i kvantum, mens garn var størst i Lofoten/Salten. Snurrevad hadde størst betydning i enkelte soner og sto blant annet for hoveddelen av kvantumet i Sør-Trøndelag, men utgjorde samlet sett en mindre andel av totalfangsten.

Samlet viser den geografiske fordelingen at landingene i 2026 var sterkt konsentrert til få områder. Troms var det viktigste mottaksområdet, mens Vesterålen og Lofoten/Salten også hadde betydelige kvanta. Dette følger i hovedsak samme mønster som året før.

Åpne bildet i fullversjon her

Redskapsfordeling

Redskapsfordelingen i 2026, illustrert i figuren over, viser at direktefisket i hovedsak ble gjennomført med line og garn. Line var det største enkeltredskapet, med 2 417 tonn, tilsvarende om lag 49 prosent av samlet kvantum. Garn utgjorde 1 976 tonn, eller om lag 40 prosent. Snurrevad sto for 430 tonn, mens autoline utgjorde mindre andeler av totalen, med 102 tonn.

Samlet innebærer dette at linebaserte redskap, dersom line og autoline ses under ett, sto for 2 522 tonn, tilsvarende om lag 51 prosent av fangsten. Hovedbildet er dermed nokså likt som i 2025, da line/autoline og garn også var de klart viktigste redskapene i direktefisket. I 2025 ble om lag 49 prosent tatt på line/autoline, 40 prosent på garn og 11 prosent på snurrevad.

Fordelingen henger også sammen med flåtestrukturen i fisket. Fartøy under 14 meter utgjorde den klart største delen av deltakerne, og denne gruppen hadde størst aktivitet med line og garn. Blant de største fartøyene, fra 20 til 28 meter, var snurrevad det viktigste redskapet målt i kvantum.

Samlet viser redskapsfordelingen at årets fiske i stor grad videreførte mønsteret fra 2025. Line og garn dominerte, mens snurrevad hadde en mer begrenset, men fortsatt tydelig rolle i enkelte lengdegrupper.

Videosnutter fra arkivet: blåkveitefiske på Tromsøflaket med Daniel Lauritzen og gjengen på Tinder

Ønsker du å få mer informasjon fra Norges Råfisklag - meld deg på nyheter og viktige meldinger her.