Bli med når Norges største redningsskøyte døpes!
Den er bygget for å møte storm, mørke og krevende redningsoppdrag langs norskekysten. RS 178 er sjøsatt og på vei nordover. Nå inviteres publikum til dåp 10. september i Tromsø, der det hemmeligholdte navnet endelig blir kjent.
03. sep. 2026 - Lisbeth Nikolaisen Drotz, Norges Råfisklag & Lars Kristian Mosby Enger, Redningsselskapet
Den nye redningsskøyta blir en milepæl i norsk redningshistorie. Med en lengde på over 33 meter er RS 178 den største redningsskøyta Redningsselskapet noen gang har tatt i bruk. Fartøyet skal stasjoneres i Nord-Norge og styrke beredskapen i noen av landets mest utfordrende og utsatte havområder, der behovet for en slik redningsskøyte er særlig stort.
I 2024 besluttet et enstemmig styre i Norges Råfisklag å bidra til byggingen av den nye redningsskøyta.
– Redningsskøytene opererer der fiskerne har sin arbeidsplass, og bidrar til å redde liv og verdier langs kysten vår. Råfisklagets styre er enstemmig i at en ny stor redningsskøyte vil bidra til å øke sikkerheten for alle som ferdes langs kysten, sa daværende administrerende direktør i Norges Råfisklag, Svein Ove Haugland.
Det nye fartøyet er bygget for å håndtere krevende redningsoppdrag og er godt rustet til å bistå ved store ulykker og masseevakueringer under krevende forhold.
Nå er fartøyet ferdig bygget og på vei til Tromsø. 10. september inviteres publikum til dåp i indre havn, der RS 178 vil ligge ved kai utenfor Redningsselskapets lokaler i Søndre Tollbodgate 3A, ved siden av Kystens Hus. Da avsløres også navnet på det som blir den største redningsskøyta i norsk redningshistorie.
Dette skjer:
Kl. 12.00: Dåp ved Kystens hus
Kl. 13.00–15.30: Åpen redningsstasjon med kaffe og vafler - Søndre Tollbodgate 3
Kl. 16.00–18.00: Åpen redningsskøyte ved Kystens hus
Les mer på Redningsselskapets Facebookarrangement her
Video: RS 178 i farta, Redningsselskapet.
Noen fakta om den nye redningsskøyta:
Lengde på 33,56 meter
Marsjfart på 25 knop
Topphastighet opp mot 30 knop
Slepekraft på 25-30 tonn (kraftig nok til å slepe for eksempel Hurtigruten under gunstige forhold)
Rekkevidde på 600 nautiske mil i marsjfart (kan nå Svalbard uten å etterfylle drivstoff)
Særdeles gode sjøegenskaper og manøvreringsevne
Redningsmannskapet på RS 178 som kan du treffe under åpen redningsskøyte 10. september ved Kystens Hus i Tromsø.
Redningsselskapets historie begynte med fiskerne
Når den nye, havgående redningsskøyta RS 178 døpes i Tromsø 10. september, videreføres et 135 år gammelt oppdrag: å skape trygghet for dem som arbeider på havet.
På midten av 1800-tallet var fiske et av Norges farligste yrker. Fiskerne dro ut i små, åpne båter uten moderne værvarsling, kommunikasjon eller en organisert redningstjeneste i ryggen. Når uværet traff, kunne konsekvensene bli katastrofale.
Under Lofotfisket på Vestfjorden 11. februar 1849 omkom rundt 500 fiskere. Den 31. mars 1868 krevde uvær og kulde livet til rundt 100 fiskere.
Samfunnsforskeren Eilert Sundt var blant dem som dokumenterte omfanget av tragediene. I 1861 viste han at mellom 712 og 759 fiskere druknet årlig i Norge i perioden fra 1846 til 1860.
Sundt mente det var behov for en bedre organisert redningstjeneste. Han skrev at et privat selskap kunne gjøre stor nytte og overta en virksomhet som det offentlige fram til da bare hadde utført i begrenset omfang.
Tankene hans ble en viktig del av forhistorien til etableringen av Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning – dagens Redningsselskap.
Fiskebåter i Nordland 1865. Bildet er tatt fra Ranværingsnesset med utsikt mot Hadselåsen til høyre i bildet. I midten ser vi nordlandsbåter med råseil.
Redningsselskapet blir stiftet
I januar 1889 møttes en gruppe i lokalene til Christiania Kjøbmannsforening for å diskutere opprettelsen av et landsomfattende redningsselskap.
Legen Oscar Tybring hadde lenge arbeidet for å etablere en organisert redningstjeneste med redningsbåter langs kysten. Sammen med blant andre båtbyggeren Colin Archer og grosserer Heinrich Scheller ble han en sentral pådriver for redningssaken.
Det ble samlet inn penger over hele landet, og engasjementet vokste. Den 9. juli 1891 ble Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning stiftet i lokalene til Oslo Børs.
Bak etableringen lå et tydelig mål: Fiskere og andre sjøfarende skulle ikke lenger stå alene når ulykken rammet.
Redningsskøytene fulgte fiskerne
De første redningsskøytene ble satt i drift i 1893. De skulle ikke bare ligge i havn og vente på alarm. Skøytene fulgte fiskeflåten ut på fiskefeltene og var til stede der risikoen var størst.
Behovet ble tydelig demonstrert i Hamningberg i Finnmark i mai 1894. Under et voldsomt uvær gikk mannskapet på RS «Colin Archer» inn i havna med liv og skøyte som innsats. I løpet av natten reddet de 37 mennesker fra mer eller mindre havarerte fiskefartøy.
Redningsdåden ble kjent over hele landet og bidro til å gi redningssaken vind i seilene. Nye redningsforeninger ble opprettet, og flere mennesker sluttet opp om arbeidet.
Allerede etter sju års drift hadde redningsskøytene reddet nær 900 mennesker, berget 250 fartøy og assistert rundt 4000 båter med til sammen 11 000 mennesker om bord.
Skøytene fikk også en viktig rolle i kystsamfunnene. De fraktet leger, prester og jordmødre og fungerte ved behov som syketransport, postbåt og skyssbåt. Men nærheten til fiskerne og fiskeflåten var helt sentral. Ved å følge flåten ut på fiskefeltene skapte redningsskøytene en trygghet som har vært livsviktig for generasjoner av fiskere.
Fiskerne organiserte seg
Behovet for trygghet handlet ikke bare om å berge liv på sjøen. Fiskerne hadde også en utsatt økonomisk posisjon.
Under kriseårene på 1930-tallet førte lave og ustabile priser til fattigdom og stor usikkerhet i mange kystsamfunn. Fiskerne krevde derfor retten til å stå samlet når fangsten skulle selges.
Råfiskloven ble vedtatt i 1938 og ga fiskernes salgslag rett til å organisere førstehåndsomsetningen og fastsette minstepris på fisken. I Bodø i november samme år gikk 48 fiskere sammen og stiftet Norges Råfisklag.
Gjennom Råfisklaget ble fiskerne en samlet forhandlingspart. De fikk større innflytelse over omsetningen og verdiene de selv hentet opp fra havet.
Redningsselskapet og Norges Råfisklag har forskjellige oppgaver, men springer ut av mye av det samme behovet: å skape tryggere og mer forutsigbare vilkår for fiskerne og kystsamfunnene. Redningsselskapet har fulgt fiskerne på havet, mens Råfisklaget har samlet fiskerne i et økonomisk og organisatorisk fellesskap på land.
Møtet der fiskerne samlet seg og stiftet Norges Råfisklag. Bodø 1938.
Utviklet i takt med fiskeflåten
Fiskeflåten har gjennomgått store forandringer siden de første redningsskøytene ble sjøsatt. Små, åpne båter er erstattet av moderne fiskefartøy som kan operere langt fra land og under svært krevende forhold.
Redningsskøytene har utviklet seg i takt med denne utviklingen. Da fiskefartøyene ble større og begynte å gå lenger ut, måtte også Redningsselskapet bygge fartøy med større rekkevidde, bedre sjøegenskaper og mer slepekraft.
I 1949 ble RS 53 «J.M. Johansen» sjøsatt som Redningsselskapets første redningskrysser. Den var bygget for å hjelpe fiskeflåten i fjerne farvann. Senere fulgte større, sterkere og raskere redningsskøyter.
RS 178 representerer det neste store steget i denne utviklingen.
Bygget for dagens fiskeflåte
Det nye, over 33 meter lange fartøyet er tilpasset størrelsen og operasjonsmønsteret til dagens fiskeflåte.
Stadig flere store fiskefartøy opererer langt fra kysten, i havområder der avstandene er store og været kan skifte raskt. I Finnmark og resten av Nord-Norge stiller det værharde klimaet særlig store krav til beredskap, rekkevidde og tilstedeværelse.
RS 178 får en rekkevidde på 600 nautiske mil, en toppfart på nærmere 30 knop og en slepekraft på mellom 25 og 30 tonn. Det gir mannskapet mulighet til å gjennomføre krevende søk- og redningsoppdrag langt til havs og bistå langt større fartøy enn tidligere.
Skøyta er utviklet med hybrid framdrift, gode sjøegenskaper, stor dekkskapasitet og plass til moderne redningsutstyr. Den skal også kunne bistå ved store ulykker og masseevakueringer under krevende forhold.
Dermed blir RS 178 ikke bare en redningsskøyte, men et flytende beredskapssenter for Nord-Norge.
Leinebris er en av mange moderne fiskebåter som har sine fangstområder langt nord i Barentshavet.
Norges Råfisklag bidrar
Norges Råfisklag har bidratt med én million kroner til byggingen av RS 178. Bidraget skal være med på å styrke den operative beredskapen for fiskerne og fiskerinæringen i nord.
Også geografisk møtes historiene. Norges Råfisklag har hovedkontor i Tromsø, der den nye redningsskøyta skal døpes 10. september.
Etter dåpen blir RS 178 en del av den operative beredskapen i Nord-Norge. Skøyta skal i første omgang stasjoneres i Mehamn, midt i et av landets viktigste og mest værutsatte fiskeriområder. Hele Nord-Norge blir fartøyets operasjonsområde, og det skal kunne flyttes etter behov.
Det samme oppdraget – et nytt verktøy
Fra de første seilførende redningsskøytene som fulgte fiskerne ut på feltet, til et 33 meter langt, havgående redningsfartøy med hybrid fremdrift, er teknologien grunnleggende forandret.
Oppdraget er likevel det samme: å være til stede når fiskere og andre sjøfarende trenger hjelp.
Historien går fra Eilert Sundts dokumentasjon av de mange fiskerne som mistet livet, via opprettelsen av Redningsselskapet i 1891 og Norges Råfisklag i 1938, til en moderne redningsskøyte bygget for dagens fiskeflåtes størrelse og rekkevidde.
Mer enn 160 år etter at Sundt beskrev de enorme tapene av fiskerliv langs norskekysten, bygger beredskapen fortsatt på den samme erkjennelsen: De som arbeider på havet, skal kunne stole på at noen kommer når ulykken rammer.
Fakta om RS 1 - Colin Archer:
Havn: Oslo, først stasjonert i Vardø
Byggested/-år: 1893
Verft: Colin Archer
Materiale: Tre. Båten har et kraftig, dobbelt kravellbygget skrog i tre, utvendig jernkjøl og innvendig ballast.
Lengde: 13,95 meter
Bredde: 4,65 meter
Dypgang: 2,25 meter
Fremdriftsmiddel: Seil (110 kvadratmeter seilareal), hjelpemotor installert 1933.
Bruttotonnasje: 30
Operativ tjeneste: 1893 - 1933
Liv reddet: 237
Fartøy assistert: 1522
Foto: Redningsselskapet
Fakta om RS 178 (navnet avsløres 10. september):
Havn: Oslo, stasjoneres i Mehamn
Byggested/-år: 2026
Verft: GOT Marine AS
Materiale: Aluminium
Lengde: 33,56 meter
Bredde: 8,72 meter
Dypgang: 4,2 meter
Fremdriftsmiddel: 2 Volvo Penta på totalt 5954 bhp og 4440 Kw
Bruttotonnasje: 298
Operativ tjeneste: fra 2026
Liv reddet:
Fartøy assistert:
Foto: Redningsselskapet
Video: Den nye redningsskøyta RS 178 er ferdig bygget ved GOT Marine utenfor Mandal, og har satt kursen mot Tromsø. Fotograf: Redningsselskapet
Ønsker du å få mer informasjon fra Norges Råfisklag - meld deg på nyheter og viktige meldinger her.
