Først noen tall fra sesongen

Årets tall viser noen interessante endringer i det norske rekefiskeriet, og Kina spiller en viktig rolle. For å forstå endringene i rekefiskeriet, må vi se på hva som skjer ute i verden.

• Tabell 1 og Diagram 1 viser det samme bildet - landinger av fryste, og fryste kokte reker fra 2022-2025.
• I 2025 har det blitt landet 32 199 tonn reker i Råfisklagets distrikt, mot 45854 tonn i 2024. Det er en volumnedgang på 30% fra et sterkt år i 2024, men ganske likt med 2022 og 2023.
• Den blå grafen i søylediagrammet viser antall båter som koker rekene ombord.
• Fra 2022 - 2025 har det vært en økning i den relative andelen fryste, kokte reker fra 3% til 25%. Dette punktet er det verdt å bite seg merke i.

Hvis du vil fordype deg i statistikk om rekene, kan du gå til rekerapporten vår på statistikksidene.

Samtidig viser tall fra Norges Sjømatråd at eksportvolumet til Kina har økt med 484% fra 2024 – 2025. Verdien har økt med 560%. Dette skyldes i stor grad uro i verdensøkonomien, og at USA og Canada har satt inn ulike barrierer mot Kina. Kina har svart med barrierer på sjømat, og ser seg rundt etter andre leverandører. Det har åpnet opp for økt import av norske reker. Det kinesiske markedet etterspør også en annen produktmiks enn de tradisjonelt viktigste rekemarkedene som Sverige, UK og Island.

Produktforklaringer

For å forstå dreiningen i produktspekteret, må vi først forklare skillelinjene.

Fryst: Rå, fryste reker til videreforedling hos industri, samt rå, fryste reker til konsum.

Fryst kokt: Rekene kokes ombord, med skallet på, før de fryses.

Tidligere dreide det meste seg om fryste rå reker til industriell videreforedling. I Norge har antallet rekefabrikker sakte, men sikkert, blitt redusert i antall, fra 26 på midten av 80-tallet, til kun to store aktører, Stella Polaris i Kårvikhamn, og Coldwater Prawns of Norway i Senjahopen. Nå er ting i endring.

-De siste årene har flere rederi investert i utstyr og relativt kostbare ombygginger for å kunne utvide produktspekteret sitt, for å nå et bredere marked. Vi har sett en markant økning i antall båter som kan koke reker om bord, noe som gir båtene flere ben å stå på og økt lønnsomhet. I tillegg har flere av båtene nå mulighet til å pakke både fryste rå reker og fryste kokte reker i konsumentforpakninger, noe som også bidrar til å øke inntjeningsgrad og marginer, sier Markedssjef i Norges Råfisklag, Synne Guldbrandsen.

Mange rederi har dermed investert i eget design på forpakninger til konsument, fra 1-2 kilos-pakker, opp til 10 kilos-pakker. Dette er blant annet noe de kinesiske kundene setter pris på, for å kunne vise fram at de handler med ulike merkevarer, og dermed har et større spekter av leverandører. Kinesiske importører og grossister kan selge disse pakkene direkte til forbrukere, eller pakke de om til mindre porsjonspakker.

Den relative andelen landinger av kokte fryste reker og rå reker til konsum har dermed økt markant, mye grunnet økt etterspørsel fra nettopp Kina.

Totalt sett viser importstatistikk per august at Norge har økt sin markedsandel i det kinesiske markedet fra 2% til 27%. 

Dette er en enorm utvikling på kun ett år. Det har vært spesielt sterk etterspørsel etter fryste rå reker til sashimisegmentet. Dette drives av økt distribusjon i kinesisk dagligvare det siste året. Kina har dermed tatt over tronen som det største eksportmarkedet for norske reker på rekordtid, ifølge Sjømatrådets utsending til Kina, Sigmund Bjørgo.

De siste årene har vært preget av endringer i både produktmiks, markedstilgang og flåteinvesteringer. Tallene viser en tydelig dreining mot mer verdifulle produkter og nye eksportmarkeder – særlig Kina. Den kraftige veksten i eksporten av kokte fryste reker til Kina viser at norsk rekeflåte evner å tilpasse seg globale endringer og utnytte nye muligheter.

Rekefisket i endring - hva nå?

Denne utviklingen reiser flere viktige spørsmål for årene som kommer.

• Er bestandsforskningen god nok, da rekefisket ble svakere enn antatt ved inngangen til 2025?
• Vil investeringene i ombordforedling og merkevarebygging gi varig konkurransefortrinn for norske rederier?
• Hvordan vil det kinesiske markedet utvikle seg – og hvor stabil er etterspørselen?
• Kan vi forvente ytterligere produktdifferensiering, og hvordan vil det påvirke industrien på land?
• Hva betyr dette for forvaltningen av rekebestanden og kvotefastsettelsen framover?

Rekefisket står ved et veiskille, der fleksibilitet, kvalitet og markedstilpasning blir stadig viktigere. Det blir spennende å følge utviklingen videre – både i flåten, industrien og på eksportmarkedene.

Ønsker du å få mer informasjon fra Norges Råfisklag - meld deg på nyheter og viktige meldinger her.