Dataene i statistikkløsningen kommer fra sluttseddelen som bygger på opplysninger fra hver fangst fisker/rederi har solgt til fiskekjøpere i Råfisklagets distrikt. I løpet av et år mottar Råfisklaget over 140.000 sluttsedler.

Hver sluttseddel inneholder blant annet opplysninger om stedet fangsten er levert, fiskeren, fartøyet som har fisket fangsten og redskapet fangsten er tatt med. I tillegg til dette finner en varelinjer som beskriver fangstsammensetningen, kvantum pris og verdi. Fangstsammensetningen deles opp iht. Råfisklagets produktregister. Et produkt inndeles etter arten som er fisket, tilstanden den er solgt som (f. eks sløyd uten hode), størrelsen på fisken (vektklassen), konservering (f. eks fersk) og kvalitet.

Det overnevnte innebærer at databasen inneholder store mengder opplysninger med mye variasjon. Avhengig av brukerens kjennskap til dataene er det noen forhold som er viktige å kjenne til når en lager egne rapporter.

Forstå prisene

• Tilstand på fisken ved leveranse
  • Priser for artene reke, kongekrabbe, blåkveite og uer er omregnet til rundpriser da disse artene vanligvis omsettes rund eller levende. Snøkrabbe er også omregnet til rundpriser for å kunne sammenligne omsetningen av fryste klør (cluster) mot fersk rund/levende krabbe. Rundpriser beregnes med verdi dividert på rundvekten med basis fiskeridirektoratets omregningsfaktorer.
  • Priser for arter som torsk, hyse, sei, kveite, breiflabb, brosme, kvitlange og lysing er omregnet til sløyd uten hode.
  • Andre arter enn det overnevnte omregnes fortrinnsvis til sløyd uten hode dersom arten omsettes i denne formen. Dersom dette ikke er mulig vises en ren gjennomsnittspris for verdien av arten dividert på kvantumet av de tilstandene den er omsatt som.
  • Hvorfor omregner vi priser?
    • Noen arter leveres i flere tilstander. Torsk, hyse og sei er tre av disse. Artene leveres blant annet som sløyd uten hode, sløyd med hode og rund (bløgget og usløyd).
    • Prisen øker som regel etter mengden bearbeiding. Dette fordi biprodukt/restråstoff (hode, innvoller) ofte har en lavere verdi enn hovedprodukt. Følgelig betaler man mer per kg for et produkt som har mer av de mest verdifulle delene av fisken.
    • Dersom man beregner en gjennomsnittspris for alle tilstander uten å ta hensyn til det overnevnte blir ikke beregnet pris relevant.
    • Når vi omregner alle tilstander til samme type pris kan man summere opp all fangst og få en riktig gjennomsnittspris, i tillegg kan man sammenligne pris mellom tilstander.
• Kvalitet
  • Produktregisteret består av mange kvalitetstyper, men de vanligste og mest brukte er A-kvalitet, B-kvalitet (fryste produkter), ekstra, krokfanget og skadd. A-kvalitet er ment å representere normal kvalitet, mens ekstra kvalitet tilsvarer et nivå opp fra A-kvalitet. Krokfanget er en kvalitetstype for fisk tatt med krokredskaper. Bakgrunnen for dette er at krokfanget ofte har vist seg å ha bedre kvalitet sammenlignet andre redskaper. Det er kun hyse og kveite som føres med kvalitetstypen krokfanget. B-kvalitet brukes i frystomsetningen og tilsvarer et nivå ned fra A-kvalitet. Skadd er en kvalitetstype som gir adgang til å redusere minsteprisen med inntil 40 %, følgelig er prisen lavere for varelinjer med skaddkvalitet. 
  • Hvilken betydning har kvalitetstyper på pris?
    • Det meste av omsetningen føres som A-kvalitet og priser fra rapporter med bare A-kvalitet vil i de fleste tilfeller være mest representative.
    • Kvantaene fra krokfanget er store nok til at en bør kontrollere for denne kvalitetstypen. Krokfanget kvalitet vil for artene det gjelder utgjøre store nok kvanta til at gjennomsnittsprisen kan øke. 
    • Ekstra kvalitet utgjør for det meste lave kvantum og påvirker i liten grad priser. 
    • I noen tilfeller vil skadd kvalitet påvirke prisen nok til at gjennomsnittet blir lavere dersom en lager en rapport med samlet pris for alle kvalitetstyper og der skadd er inkludert i dette. Det kan derfor være hensiktsmessig å kontrollere for, eller lage rapporter uten skadd-kvalitet for at ikke denne kvalitetstypen skal redusere beregnet gjennomsnittspris. 

• Oppgjørsform og omsetningstype
  • Datagrunnlaget i denne statistikkløsningen er en samlet verdi for alle omsetningstypene og oppgjørsformene i Råfisklaget.
  • Våre omsetningstyper
    • Auksjon
    • Direkteleveranser
    • Etterbetaling
    • Formidling
    • Kontrakt
    • Turistsalg
  • Våre oppgjørsformer
    • Oppgjør gjennom laget
    • Egenovertakelse
    • Kaisalg
    • Dispensasjon fra oppgjør gjennom laget
  • Hva har dette med prisen å gjøre?
    • For denne statistikkløsningen er betydningen av etterbetaling og kaisalg nyttig å kjenne til.
    • I noen tilfeller betaler fiskekjøper et ekstra beløp til fisker over en ekstra sluttseddel etter at fangst er levert. Det tilføres mer verdi, mens kvantumet forblir det samme. For summeringer over lengre perioder og med liten detaljgrad har dette liten betydning, noen ører fra eller til. Imidlertid kan etterbetalinger gi større utslag på priser ved kortere perioder og høy detaljgrad. Torsk og hyse er eksempler på arter der det kan forekomme etterbetalinger som kan ha slik innvirkning.
    • Kaisalg er salg av fisk direkte fra fisker og til konsument. Prisene som betales i denne oppgjørsformen skiller seg noen ganger fra andre oppgjørsformer da disse prisene er nærmere forbrukeren. For det meste påvirker kaisalg i liten grad pris da det utgjør en liten andel av omsetningen totalt sett. Fersk kokt kystreke er et unntak da mye av salget i Nordland foregår over kai, mens det mest i av reka fra Finnmark og Troms kjøpes av fiskekjøpere og prisdannelsen er følgelig lengre unna konsument. Utover dette kan kaisalg ha påvirkning på pris når det utgjør en tilstrekkelig høy andel av omsetningen, dette skjer typisk ved høy detaljgrad, korte tidsperioder og lite annen omsetning.

Kvotetype

• Data i rapportene er for alle kvotetyper samlet.
• Det er flere forskjellige kvotetyper som det registreres fangst på, det aller meste registreres imidlertid på vanlig kvote. Deretter følger fritidsfiske og andre kvotetyper utgjør små andeler. I korte tidsintervall og ved tilstrekkelig detaljgrad kan disse ha en innvirkning på gjennomsnittspriser.
• For kongekrabbe er det annerledes da mesteparten av kongekrabben fiskes i det regulerte fisket øst for Nordkapp. Denne omsetningen registreres på en egen kvotetype, data for kongekrabbe består hovedsakelig av denne kvotetypen.

Detaljer i rapportene

• Det er mulig å lage store tabeller med mange rader i statikkløsningen, mengden rader øker med mengden detaljer en vil vise.
• Dersom du får for mange rader eller spørringen gir ikke noe resultat er det valgt for mange detaljer på en gang fra datagrunnlaget som er beskrevet ovenfor. Vurder å senk detaljnivået, summerte/aggregerte opplysninger er ikke feil, men som bruker er det bra å kjenne til variasjonen som ligger under en summering.
• Være obs på lengre ventetid ved spørringer som gir mange rader.

Tidsperiode

• Dataene periodiseres (inndeles i tid) etter datoen fangsten er solgt (salg/omsetningsdato). På sluttseddelen finner en også opplysninger om tidspunktet fangsten er fanget og landet. Disse datoene er ikke tilgjengelig for spørring i dette verktøyet.
• Dersom en spørring ikke gir data tidsinndelt etter forventning kan årsaken være at brukeren forventer å se data inndelt etter fangst eller landingsdato.

Vanlige spørsmål og svar

Jeg får ikke laget en rapport med torsk, sei og hyse i samme tabell?

Av ytelses- og relevanshensyn er statistikkløsningen laget slik at den bare kan vise en art av gangen.