Det har vært 32 fiskeriministre på post i Norge, siden Fiskeridepartementet ble opprettet i 1946. I samme periode har det vært 6 administrerende direktører i Norges Råfisklag. Det må nevnes at Råfisklaget ble etablert i 1938, men at det går over 5 fiskeriministre på hver Råfisklagsjef, er en statistisk sannhet. Det er dermed en begivenhet i organisasjonen når det en sjelden gang er mannskapsbytte på brua. 30. september har Svein Ove Haugland sin siste dag på jobb, før han blir pensjonist.

Jeg tok en prat med Svein Ove, for å få noen siste formaninger til både Råfisklaget og fiskerinæringen.

- Ja, vi har en avtale, smiler han.

Han benker seg skrått ned i stolen, og setter et fast, varmt og forventningsfullt blikk i meg. Vi sitter på hans kontor, med utsikt både til Ishavskatedralen og torghuken ved Stortorget i Tromsø. Han er elegant kledd, med Råfisklags-pin på jakkeslaget, og utstråler en trygg, og vennlig selvtillit. Jeg forklarer kort hensikten med møtet, og tidslinja.

- Siste formaninger til Råfisklaget, ja. 

Han smiler igjen, og lar blikket vandre ut vinduet. Ut på båtene i Tromsø indre havn. Smilet henger, og jeg oppfatter at han nå sitter inne i sitt personlige, imaginære helikopter, og løfter seg selv høyt over detaljene for å få oversikt.

- Ja, eller la oss starte med et tilbakeblikk, avbryter jeg. Hva er det viktigste du har vært med på, milepælene?

IT-sjefen

- Digital tjenesteutvikling, kommer det kontant, og taktskiftet er overstått.

- Jeg ble ansatt i 1990 som IT-sjef, for å flytte Råfisklagets IT-systemer inn i eget hus. Jeg kom fra databransjen, Tromsø datasentral, som var delvis eid av Råfisklaget. Formålet var å fase inn «oppgjør gjennom laget». Det var en viktig oppgave, og en viktig tjenesteinnføring. Og det er fortsatt en bærende tjeneste i Råfisklaget.

Oppgjør gjennom laget ble etablert som oppgjørsordning for fiskeriene på begynnelsen av 90-tallet. Norges Råfisklag ble oppgjørssentral for fiskere og fiskekjøpere, og garanterer fiskerne oppgjør. Fiskekjøperne fikk etablert garantiordninger som sikret økonomisk oversikt over store kjøp. I praksis betyr dette at Norges Råfisklag trer inn i avtalene, og betaler fiskerne så snart fangsten er dokumentert og godkjent av begge parter. Samtidig fakturerer Norges Råfisklag fiskekjøperen for det samme beløpet. Dette sikrer en økonomisk trygghet for fiskerne, som ikke er å finne i sammenlignbare bransjer. «Oppgjør gjennom laget» forenkler faktura- og oppgjørsrutiner for fiskeindustrien, som slipper å gjøre opp direkte med hver enkelt fisker.

- Oppgjør gjennom laget var på mange måten starten på en rivende digital tjenesteutvikling, som har preget samtiden, det daglige virket for fiskerne, og oss som tjenesteleverandør. Råfisklaget samarbeider tett med både norske fiskerimyndigheter og næringslivsaktørene, samtidig. Det krever gode, oppdaterte systemer, støttet av høy fiskerifaglig kompetanse, og oversikt over regelverk.

Svein Ove holder blikket mitt. Det er akkurat som han lar setningene sine synke inn hos meg, og gir meg tid til å reflektere over hva dette egentlig betyr. Jeg tenker på juletre-analogien som brukes internt for å forstå Råfisklagets posisjon, mellom forvaltende myndigheter og næringslivet. Hvis vi ser på norsk fiskeriforvaltning som et juletre, så er Fiskeridirektoratet stjerna i toppen. De ønsker å skape et system der regulatorene får et godt overblikk, og kan følge med på de ulike gruppenivåene på en god måte. Fiskesalgslagene starter på bunnen, ute i forgreiningene, helt nede på fartøynivå. Det handler om å gjøre regelverket forståelig, og systemene brukervennlige for hver enkelt fisker. Norges Råfisklag har dermed en oversettende og tilpassende funksjon mellom forvaltningsnivå og næringslivsnivå.

Svein Ove har allerede gått videre, og enda høyere i helikopterturen sin.

- Det er en ting jeg vil trekke fram, som har preget fiskerinæringen i denne perioden, og det er struktureringen av fiskeflåten. Det har jo ingenting med Råfisklaget å gjøre, men det har hatt betydning for oss, og for hele organiseringen av næringen. Struktureringen ga færre deltakere i fiskeriene, som igjen har gjort det mulig å investere, og at næringen har blitt mer lønnsom og mer effektiv. Det er mulig å tjene penger.

Dette utviklingstrekket er ofte visualisert gjennom en kryssende graf mellom sysselsetting, og fangst per fisker gjennom tiår. Antall sysselsatte fiskere har gått ned, og verdiskapningen per fisker har gått drastisk opp.

Prisforhandleren

- En viktig milepæl var dynamiske minstepriser. 

Svein Ove har gått videre igjen, og styrt helikopteret litt ned igjen, slik at detaljene kan fargelegge fortellingen.

Han tar sats igjen, men pauser et lite øyeblikk, og jeg kan se at en slags lettelse ligge under tilbakeblikket hans. Minsteprisfastsettelsen var på mange måter den opprinnelige tjenesten til Råfisklaget, hjemlet i den banebrytende Råfiskloven av 1938. Fiskerne fikk rett til å organisere salget av fisken de hadde fanget, men de fysiske prisforhandlingene kunne ofte være tøffe.

- De tradisjonelle prisdrøftelsene bar preg av stor betydning på begge sidene av bordet. Spesielt før nyttår var det høytidsstemning og tungt alvor i hele organisasjonen. Hele bygget luktet av svett testosteron, mens argumentasjon og forhandlingsstrategi ble spisset. Det var tøft, og spesielt krevende under finanskrisen i 2008-2009, og i 2012-2013, da det var så ekstremt høye kvoter. Frykten var jo brudd, og at det måtte settes inn meklingsnemd.

I dag er systemet dynamisk for de viktigste artene torsk, hyse, sei og kongekrabbe. Minsteprisene utarbeides gjennom matematiske modeller som tar hensyn til etterspørsel og markedspris i nedstrøms verdikjede. Prismodellen er utviklet i samarbeid med fiskeindustrien og Nofima, som nøytralt matforskningsinstitutt. Under dagens system går diskusjonen rundt hvordan modellen kan bli så god som mulig, og hvilke parameter som skal inkluderes og vektlegges. Faktagrunnlaget er tydelig og omforent på begge sider. Dermed oppdateres prisene hver fjortende dag, og i tråd med bevegelsene i markedet.

- Modellen med dynamiske minstepriser har stått sin prøve, både når markedet har vært positivt og fallende, sier han. Og kanskje viktigst, de har bidratt til vesentlig mindre konflikt rundt prisdrøftelsene.

Retorikeren

Svein Ove ser utover Tromsøysundet, og bakover i sine opplevelser, mens jeg noterer.

- Et annet utviklingstrekk er at fiskerinæringen har blitt mer åpen. Det er betydelig mer transparens, og samarbeidsklimaet er bedre. På det området oppfatter jeg at salgslagene har hatt en god innvirkning. Et helt konkret eksempel på det, var da EU kom med krav til Norge om dokumentert lovlig fangst. Da kunne fiskesalgslagene tilfredsstille kravene ganske raskt gjennom utstedelse av fangstsertifikater. Fiskesalgslagene opprettet et eget selskap, Catch Certificate SA (samvirkeforetak), som utsteder og validerer sertifikatene. Alt er basert på fiskesalgslagenes sluttseddelsystem, altså alle registrerte fangster hos godkjente aktører i Norge.

-Konfliktlinjene rundt lovverket har også blitt mye mindre, og der tenker jeg at Råfisklaget har bidratt positivt med sine tjenester, kultur og kommunikasjon.

Jeg spør om han kan utdype hva han mener kjennetegner kulturen i Råfisklaget. 

- Jeg mener vi har en god kultur for dialog med omverdenen. Det er en del av DNAet i organisasjonen. Vi lytter, og vi er tilpasningsdyktige. Jeg er for eksempel stolt over måten de ansatte håndterte de strenge reglene som kom i korona-perioden. På kort tid omstilte våre kolleger seg til å jobbe hjemmefra, samtidig som vi opprettholdt servicenivået og vi kunne utbetale milliardbeløp fra ansattes hjemmekontor midt i hardeste vintersesongen.

Den siste tiden har regjeringen varslet gjennomgang av både fiskesalgslagsloven, og pliktordningene i fiskerinæringen. Jeg spør hvordan Svein Ove ser på det?

- Det er jeg helt avslappet til. Som organisasjon med offentlige forvaltningsoppgaver, med hjemmel i lovverket, ønsker vi det velkomment. Det er viktig at intensjonen i lovtekstene blir gjennomgått. Jeg er stolt av den posisjonen Norges Råfisklag har fått. Den jobben vi gjør muliggjør at små og mellomstore aktører kan både levere og kjøpe fisk. Hvis ikke salgslagssystemet hadde eksistert, hadde gravitasjonen gått mot at det hadde blitt enda færre og større aktører. Jeg føler meg trygg på at gjennomgangen vil vise at Råfisklaget fungerer etter hensikten med loven.

Svein Ove lar blikket hvile på meg, mens jeg noterer, og lar ordene som akkurat ble sagt få ekstra tyngde. Det er akkurat som at hans retoriske verktøykasse inneholder et bevisst forhold til stillhet. Det er mellomrommet mellom tonene som skaper musikken. Hans helikopterperspektiv understreker at Norges Råfisklags oppdrag handler om sosial bærekraft. Råfisklagets slagord «For kystens verdier» gis dermed utvidet mening. Å gi villfisknæringen og kystsamfunnene mest mulig stabilitet og forutsigbarhet er en kjerneoppgave som tas på det høyeste alvor.

Jeg spør om han kan prøve å sammenligne før og nå på en oppsummerende måte.

- Samlet sett har fiskerinæringen blitt mye mer attraktiv, sammenlignet med hvordan det var tidlig på 90-tallet. Bedre lønnsomhet, mer åpenhet, enda mer stolthet. Det er god rekruttering til fiskeriene, og omliggende støttefunksjoner og industri.

Overgang til ny ledelse

Svein Ove Haugland har hatt flere roller i Råfisklaget. Han kom inn som IT-sjef i 1990, har vært controller, direktør for samfunnskontrakt og strategi, og assisterende direktør i selskapet. I 2018 ble han administrerende direktør.

- Nå skal du bli pensjonist, hva ser du frem til?

Overgangen til ny direktør er godt planlagt, og organisasjonen er forberedt.

- Jeg merker at mye av min identitet er tett knyttet til Norges Råfisklag. Samtidig er overgangen godt i gang, og jeg blir mindre og mindre aktuell, også i egen organisasjon. Det er litt rart.

Det er tydelig at et langt virke i kystens tjeneste er vanskelig å riste av seg, og et snev av melankoli kan merkes bak smilet hans. Jeg avbryter det.

-Er det noe du ikke vil savne?

- Jeg er glad jeg slipper å dra til Arendalsuka, ler han. Jeg ser fram til å disponere egen tid, mindre reiser. Selv om jeg vil være tilgjengelig for selskapet en stund til, blir det godt å prioritere egne ting. Jakt og fluefiske for eksempel.

- Kom med noen siste formaninger til de ansatte i Norges Råfisklag.

Han ler igjen.

- Siste formaninger, ja. Vær her med mer enn bare hodet. Det er viktig å ha et hjerte for fiskeriene, kysten og kystkulturen. Det er alltid flere perspektiver å ta hensyn til.