Dette året er jo først og fremst preget av krigen i Ukraina. Det er hjerteskjærende å se hvordan folket i Ukraina lider under angrepene fra Russland. Ingen av oss trodde at dette kunne skje i Europa igjen. Krigen vil prege Europa og verden i mange 10-år framover. 

I skyggen av krigen, har fiskeriene opplevd et fantastisk år når man ser på verdiene som skapes. Som følge av gjenåpningen av mange samfunn etter covid-restriksjonene har etterspørselen etter norsk sjømat skutt i været. I tillegg har krigen medført endrede tilførselsmønster for sjømat og en generell prisstigning på nær sagt alle varer. Fiskeflåten merker dette blant annet på galopperende drivstoffpriser.  

Vinterfisket har de siste to årene vært preget av dårligere tilgjengelighet på skrei. Når det kommer lite fisk på innersida av Lofoten og på andre kystnære fiskefelt, rammer det særlig de minste båtene. Under årets skreisesong flyttet fisketrykket seg nordover med et godt fiskeri på Malangsgrunnen utenfor Troms. Prismessig ble det en meget god skreisesong etter en kraftig prisnedgang i 2021. Prisutviklingen for ombordfryst torsk har også utviklet seg meget positivt gjennom året. Samlet sett har den norske fiskeflåten levert torsk til en verdi på over 8,3 milliarder kroner gjennom Råfisklaget. Dette er tidenes høyeste omsetningsverdi av torsken vår. Torskefiskeriet er Norges viktigste fiskeri og vi har vært gjennom mange meget gode år. Det blir spennende å følge utviklingen videre i en periode hvor torskekvotene går ned. 

Rekefisket i Barentshavet er også gjennomført med meget vellykka resultat. Det var en del spenning knyttet til oppstarten på vårparten, men gode fangstrater har utløst god deltakelse og store leveranser av fryste reker til pillefabrikkene. Flåten har levert over 30 000 tonn fryste råreker til pilleindustrien. Også det kystnære fisket har forløpt greit her i nord, selv om rekenæringa er preget av sterkt økende drivstoffpriser. 

Seifisket har vært meget vellykka i året som har gått. Økte leveranser og stigende priser har gjort seien til en av de store vinnerne når det gjelder verdiutvikling. Den norske flåten har levert sei til en samlet verdi av 1,7 milliarder kroner i 2022 – noe som er 62 % høyere enn i 2021. Prisutviklingen bidro til at deltakelsen i seifisket økte i høst.

Kongekrabben har hatt en fantastisk prisutvikling dette året, med priser på opptil 500 kroner per kilo. Det har bidratt til god lønnsomhet for kystflåten som har deltatt i fiskeriet. Sammen med seien er kongekrabben en av årets vinnere når det gjelder verdiutvikling sammenlignet med 2021.  

Samlet sett er 2022 tidenes beste år for fiskeriene som omsettes gjennom Råfisklaget. Den samla omsetninga for alle de 5 300 båtene som har levert fisk gjennom Råfisklaget, har passert 17,2 milliarder kroner. I 2021 var den samla verdien på nesten 13,5 milliarder kroner.  

Det er alltid knyttet spenning til inngangen til et nytt fiskeår med nye og ubrukte kvoter. Hvordan blir været? Hvordan blir tilgjengeligheten på fisk? Hvordan blir prisene? Verdenssituasjonen med krig og økende matvarepriser gjør at konsumentene må prioritere innkjøpene hardere. Fallende torskekvoter vil også påvirke hele verdikjeden.   

Men selv med mange spørsmål og en del usikkerhet i markedene, har nok de fleste fiskerne et relativt optimistisk syn på året som kommer.

Med dette vil Råfisklaget ønske alle et riktig godt nytt år! 

Fakta om Norges Råfisklag og salgslagene i Norge: 

Norsk sjømatnæring er en av landets største eksportnæringer. Næringa har en stolt historie og en fantastisk framtid. Norske fiskere og Norges Råfisklag er en viktig del av denne suksesshistorien. 

Norges Råfisklag er et av fem fiskesalgslag som i medhold av fiskesalslagslova tar hånd om viktige nasjonale oppgaver og organiserer førstehåndsomsetning av villfanget fisk og annen sjømat i Norge. Norsk Villfisk er et samarbeidsorgan for fiskesalgslagene, norskvillfisk.no. Fire av salgslagene, med Norges Råfisklag som det største, ivaretar omsetningen av torskefisk, skalldyr, bløtdyr og småkval. 

Langs norskekysten fra grensa mot Russland i nordøst har salgslagene geografisk ansvar i følgende rekkefølge; Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (SUROFI), Vest-Norges Fiskesalslag og Fiskehav. Omsetningen av pelagiske fiskearter (sild, makrell, lodde mv.) er samlet under det landsdekkende Norges Sildesalgslag. 

Norges Råfisklags område strekker seg fra og med Finnmark til og med Nordmøre. Salgslaget har hovedkontor i Tromsø og regionkontorer i Svolvær og Kristiansund. 

Råfisklaget organiserer en stor og viktig markedsplass for bærekraftig villfanget sjømat. Råfisklaget legger til rette for omsetning av fangstene og garanterer fiskerne oppgjør. Gjennom dokumentasjon og ressurskontroll sikres trygg mat og god forvaltning av havets ressurser. 

Å sikre fiskerne og kystsamfunnene stabilitet, forutsigbarhet og trygghet er et samfunnsansvar Norges Råfisklag tar på alvor. 

Adm. direktør i Norges Råfisklag, Svein Ove Haugland, oppsummerer fiskeriåret 2022.

Etter to år med koronarestriksjoner kunne Råfisklagets Skreipatrulje igjen utføre den viktige jobben med å sjekke kvalitetsmerket Skrei på vei til markedet, på omlastingsterminaler i Europa. Lillian Hansen registrerte til sin glede at fisken generelt var av god kvalitet. Foto: Einar Mortensen.

I juli leverte "Remøy" over 900 tonn (bruttovekt) reker etter 33 døgns fiske, som er tidenes største fangst i Råfisklagets område. Foto: Eirik Remøy.

Susanne Utse Olsen er fisker i Finnmark og en av de som har levert kongekrabbe i år. Her holder hun et fint eksemplar.