Kan framtidens fiskeredskaper brytes ned i sjøvann?
Fiskeredskaper laget av materialer som brytes ned i sjøvann. Kan det bli framtidas løsning for å forhindre spøkelsesfiske og plastforsøpling fra tapte redskaper? Det er spørsmålet som forskere fra UiT Norges arktiske universitet og flere norske og internasjonale forskningsinstitusjoner nå arbeider for å finne svar på. Flere norske fiskefartøy er allerede i gang med å teste nedbrytbare redskaper.
18. sep. 2024 - Hilde Rødås Johnsen, SALT & Lisbeth Nikolaisen Drotz
Artikkelen handler om forskningen på fiskeredskaper som kan brytes ned i sjøvann for å forhindre spøkelsesfiske og plastforsøpling. Forskere fra flere norske forskningsinstitusjoner arbeider med å finne løsninger på dette problemet. Flere norske fiskefartøy tester allerede disse redskapene.
Marin forsøpling er et globalt problem, og det anslås at et trailerlass med søppel havner i verdenshavene hvert minutt, hvorav 85 prosent er plast. Tapte fiskeredskaper laget av plast har et stort skadepotensiale i miljøet, og det er derfor viktig å finne løsninger som kan forebygge plastforsøpling.
SFI Dsolve, ledet av UiT Norges arktiske universitet, arbeider med å utvikle nye materialer som er biologisk nedbrytbare og kan erstatte syntetisk plast i fiskeredskaper. Målet er at disse redskapene skal kunne brytes naturlig ned i sjøvann om de skulle gå tapt.
Forskerne tester nye plastpolymerer i laboratoriet og i felt for å utvikle redskaper med tilnærmet samme bruksegenskaper som dagens redskaper av nylon, men som kan brytes ned av naturlige mikroorganismer i sjøvann til vann og CO2. De sjekker også for uheldige miljøeffekter av de nye materialene.
En spørreundersøkelse blant 900 fiskere viser at mange fiskere aldri har hørt om nedbrytbare redskaper, og at de som har hørt om det, forventer økte kostnader. Forskerne arbeider derfor også med å motivere fiskerne til å ta i bruk de nye materialene.
Forskningsprosjektet er planlagt å vare frem til 2028, og flere norske fiskefartøy, redskapsprodusenter, Norges Råfisklag, Norges Fiskarlag og Fiskeridirektoratet deltar i prosjektet.
Oppsummeringen er laget ved hjelp av kunstig intelligens og sjekket av fagperson.
Forsker på nye redskaper
Sammen med en lang rekke partnere fra fiskeri og havbruksnæringen og to Sør-Koreanske plastprodusenter, har senter for forskningsdrevet innovasjon Dsolve i snart fire år jobbet med å utvikle nye materialer som kan bidra til å løse disse utfordringene. Det arbeides både i lab med å utvikle og teste nye plastpolymerer til bruk i redskapsproduksjon, og i felt med å teste slitestyrke, holdbarhet og egenskaper for nedbryting.
Fiskeredskaper laget av tradisjonelle plastmaterialer som f.eks nylon har svært lang holdbarhet i sjø. Om de mistes i havet kan en del redskapstyper, som blant annet garn, derfor fortsette å fange fisk i mange år etter at de er gått tapt. Dette kalles spøkelsesfiske. Tapte redskaper kan også fange fisk, fugl og sjøpattedyr ved at det vikler seg fast rundt kroppen.
Flere fiskefartøy deltar også i fangstforsøk for å teste fangsteffektivitet og bruksegenskapene til de nye materialene. Håpet er at man i framtiden skal kunne ha fiskeredskaper med tilnærmet samme bruksegenskaper som dagens redskaper av nylon, men som kan brytes ned av naturlige mikroorganismer i sjøvann til vann, CO2 og mineraler. Hvor lang tid de nye redskapene bruker på å brytes ned blir testet under ulike temperatur- og miljøforhold i Nordsjøen, Norskehavet, Skagerrak, Østersjøen og i Adriaterhavet. Forskerne sjekker også for uheldige miljøeffekter av de nye materialene slik at man ikke risikerer å erstatte et miljøproblem med et annet. Hvordan de nye redskapene eventuelt kan gjenvinnes, og hva som skal til for at fiskerne skal kunne ta dem i bruk, inngår også i forskningsarbeidet.
Utfordringer
Å finne nye materialer som har en optimal nedbryting under ulike forhold, og som samtidig både har samme fangst- og kostnadseffektivitet og samme brukskvaliteter som de redskapene som brukes i dag, er imidlertid langt fra noen enkel oppgave. Forskerne har tatt utgangspunkt i nedbrytbare plastmaterialer produsert i Sør-Korea. Men selv om nedbrytbare garn og teiner allerede er i bruk i Sør-Korea, vil det fortsatt ta tid før man er i mål med et fullverdig alternativ for norske forhold. Jørgen Vollstad i Sintef er en av forskerne som arbeider med å teste nye redskaper i Dsolve.
- Vi har utfordringer både med styrke, fangsteffektivitet og tilgang på materialer som må løses, fastslår Vollstad.
Et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er et forskningsmiljø som utvikler kompetanse som er viktig for innovasjon og verdiskapning i samfunnet. En SFI driver langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer for å styrke teknologioverføring, internasjonalisering og forskerutdanning. En SFI etableres for en periode på inntil åtte år og finansieres av Norges Forskningsråd.
Å utvikle nye materialer og redskaper er et langsiktig arbeid. Testing og videreutvikling pågår både i garn og linefiske, men det er fortsatt uvisst når nedbrytbare redskaper vil være kommersielt tilgjengelige i markedet.
Hva mener fiskerne?
Å gjøre fiskerne kjent med de nye materialene og motivere til å ta dem i bruk er også en utfordring i seg selv. En spørreundersøkelse blant 900 fiskere gjort av SFI Dsolve viser at mange fiskere aldri har hørt om nedbrytbare redskaper. Og at det blant de som har hørt om det, er et flertall som forventer at slike redskaper vil gi økte kostnader.
Roger Larsen, som leder forskningssenteret ved UiT, mener en del av løsningen må være å legge til rette for at næringen skal tørre å ta nye redskaper i bruk, også selv om kostnader eller kvalitet avviker fra hva man er vant til.
- Vi trenger insentiver for at fiskeri- og havbrukssektoren kan teste ut disse nye materialene, slik de blant annet har gjort i Sør-Korea, fastslår Larsen.
Viktig bidrag
Flere forsøk med nedbrytbare redskaper er gjort i garn og linefiske langs kysten av Troms og Finnmark. Hvordan de nye materialene fungerer blir nøye dokumentert ombord av Jørgen Vollstad og forskerkollegaer i Dsolve. Mens fangsteffektiviteten for nedbrytbare garn så langt har vært lavere enn for tradisjonelle nylongarn, viser forsøkene små eller ingen forskjeller i fangst og tap av forsyn ved bruk av nedbrytbare forsyn i kystlinefiske. Det indikerer at det kan finnes enkeltkomponenter i redskaper som kan erstattes med nedbrytbare alternativer, og dermed bidra til redusert plastforsøpling. For autoline er det fortsatt behov for å optimalisere utformingen av nedbrytbare forsyn. Fiskerne som tar del i forsøkene tilfører viktig kunnskap, og bidrar med å teste ut nedbrytbare redskaper i praktisk fiskeri.
Norges Råfisklag deltar
Foruten UiT Norges Arktiske Universitet og Sintef, deltar forskere fra Norner, Norsus og flere internasjonale forskningsinstitusjoner i Dsolve. Norges Forskningsråd bidrar med finansiering. Blant industripartnerne er flere norske fiskefartøy, redskapsprodusenter, Norges Råfisklag, Norges Fiskarlag og Fiskeridirektoratet.
- Råfisklaget er opptatt av bærekraft og ønsker at våre fiskere skal få alternativer til dagens redskaper. Vi ser at dette er et langsiktig arbeid, og er glad for at grunnlaget for fremtidens fiskeredskaper skapes av Dsolve. I mellomtiden er det fortsatt viktig å melde inn faststående fiskeredskaper, unngå tap av redskaper og være opptatt av resirkulering og gjenbruk, sier Benedicte Nielsen som er Råfisklagets representant i prosjektet.
Marin forsøpling
Marin forsøpling er et verdensomspennende problem som får stadig større oppmerksomhet, også i Norge. Det er anslått at et trailerlass med søppel ender opp i verdenshavene hvert minutt. Hele 85 prosent av dette avfallet er plast, ifølge FNs miljøprogram. Avfallet stammer fra mange kilder, også fra fiskeri og havbruk. Tapte fiskeredskaper laget av plast har et stort skadepotensiale i miljøet i form av spøkelsesfiske, og fordi gjenstander kan sette seg fast rundt kroppen til blant annet fugl og sjøpattedyr, bli forvekslet med mat, eller brukt til reirmaterialer. Forsøpling av strender og mikroplast er andre uønskede effekter når avfall kommer på avveie. Å finne løsninger som kan forebygge plastforsøpling har derfor høyt fokus i næringen, og blant forskere og faginstanser.
Det viktigste er å stoppe tilførselen av nytt søppel. Det nest viktigste er å lage systemer som muliggjør og premierer innsamling, resirkulering og/eller gjenbruk av plastproduktene. Forskningen som gjennomføres nå er for å hindre de dramatiske konsekvensene dersom uhellet er ute, og redskaper allikevel går tapt.
Dsolve
Dsolve er et senter for forskningsdrevet innovasjon (forkortes gjerne SFI) som er ledet av UiT Norges arktiske universitet i Tromsø. Målet er at syntetisk plast som brukes i fiskeredskaper i dag skal kunne erstattes med nye materialløsninger som er biologisk nedbrytbare. Det vil si at fiskeredskapene skal kunne brytes naturlig ned i sjøvann om de skulle gå tapt og bli liggende i havet.
Forskningsprosjektet er planlagt å gå frem til 2028.
