Sammendraget omhandler direktefisket etter blåkveite 2023 for fartøy under 28 meter største lengde som drifter med konvensjonelle redskaper. Jf. Fiskeridirektørens J-41-2023.

Kvoter og regulering
Fisket etter blåkveite er regulert som et åpent fiskeri fordelt på to perioder:

• Første periode med fiskestart mandag 29. mai var det avsatt 4.900 tonn. Fisket stoppet med virkning fra og med torsdag 15. juni, dvs. etter 2½ ukes fiske.
• Andre periode med start mandag 7. august var det avsatt 2.200 tonn. Fisket stoppet med virkning fra og med torsdag 17. august, dvs. etter 1½ ukes fiske.

I grafene nederst på siden, ser man leveranser fordelt på dag i første og andre periode, der været spilte en betydelig rolle for fisketakten.

På fartøynivå har fisket vært regulert med maksimalkvoter som de siste årene har vært 20 tonn for båtstørrelsen u/14 meter, 22,5 tonn for 14-20 meter og 25 tonn for 20-28 meter, alle båtlengder i største lengde.

Totalt var det avsatt 7.481 tonn blåkveite, hvorav 381 tonn til dekning av bifangst når det ikke er adgang til å drive direktefiske. Kvota er litt redusert fra i fjor.

Fisket ble stoppet av Fiskeridirektoratet på tidspunktet når periodekvota var beregnet oppfisket. I første periode var det godt samsvar mellom kvote og oppfisket kvantum, mens i andre periode ble kvota overfisket med vel 700 tonn.

Prismessig en ekstraordinær sesong
Det ble oppnådd en veldig høy pris i første periode, med et gjennomsnitt på 46,62 kr/kilo rundvekt (med alle tilstander og kvaliteter inkludert). Tilsvarende gjennomsnittspris fra første periode i 2022 var 30,90 kr/kilo rundvekt, hvilket gir en prisvekst på 51 % i 2023. 

- Vi er vant med store prisendringer i blåkveiteprisen fra år til år, men tilsvarende øking har vi ikke opplevd tidligere, sier omsetningssjef og sammendragsforfatter Willy Godtliebsen.

Mens snittprisen i fjor økte til 32,19 kr/kilo rundvekt i andre periode, opplevde vi i år en kraftig prisreduksjon i andre periode til 38,57 kr/kilo rundvekt. Altså en prisreduksjon på vel 8 kr/kilo sammenlignet med første periode under årets sesong.

Sammenslått endte årets snittpris på 43,47 kr/kilo rundvekt for begge periodene, mot tilsvarende snittpris i fjor på 31,39 kr/kilo. Dette gir en prisøkning på vel 12 kr/kilo, eller 38 %.

Det er en klar tendens at de største båtene, spesielt de som fisker med snurrevad, oppnår høyest pris, mens den minste størrelsesgruppen der line og autoline står for det meste av kvantumet, ikke når opp på samme nivå prismessig. Geografisk er høyest pris oppnådd blant kjøperne i Lofoten, som må kompensere med høyere pris grunnet stor avstand fra de viktigste fiskefeltene. 

Samlet for begge perioder ble det levert 7 500 blåkveite til en verdi av 326 millioner kroner i Råfisklagets område. Tilsvarende tall fra fjorårets omsetning var 7 175 tonn blåkveite til en verdi av 225 millioner kroner. 

Testing av kjølauksjon
Under årets sesong ble kjølauksjon på blåkveite testet ut. Dette fungerer ved at fartøy som er i fiske eller på landtur melder inn fangsten til Råfisklaget, som legger den ut på elektronisk auksjon tilgjengelig for fiskekjøpere å by på. Fartøyet leverer så fangsten til fiskekjøper med det høyeste budet. Omfanget av auksjonert kvantum var beskjedent, med tre båter og fire fangster som inngikk i første periode og en båt med to fangster i andre periode.

- Spesielt i første periode ble det oppnådd priser som lå godt over gjennomsnittet, med en topp på 54 kroner per kilo, sier Godtliebsen. Mens i andre periode var stemningen blant kjøperne mye mer forsiktig og førte til en prisreduksjon, også på blåkveite solgt på kjølauksjon.

Deltakelse i fisket
Rekordprisene under årets sesong bidro til høy deltakelse i fisket. Hele 317 båter (med fangst over 1 000 kg) deltok i første periode, og tilsvarende i andre periode var 272 fiskefartøy. Totalt for begge periodene var det 443 båter som leverte mer enn 1.000 kg, jf. tabellen nedenfor. Tilsvarende antall i fjor var 395 fiskefartøy.

- Det er først og fremst i størrelsesgruppen under 14 meter at antallet har økt, opplyser Godtliebsen, fra 243 fiskefartøy i fjor til 285 i år. 

Tabellen under viser at de minste båtene hadde dårligst kvoteutnyttelse. Her var det 84 av totalt 285 båter, eller 29 %, som fisket hele maksimalkvoten på 20 tonn. I størrelsesgruppen 14-20 meter var det 58 av 111, eller 52 %, som fisket hele maksimalkvoten på 22,5 tonn. I gruppen 20-28 meter var det 32 av 47, eller 68 % som fisket hele maksimalkvoten på 25 tonn.

Fordeling av totalt levert kvantum per lengdegruppe

Redskapsfordeling
Båter som fisket blåkveite med redskapene line og autoline dominerte med størst andel av kvantumet i den minste størrelsesgruppen, båter som fisket med garn var dominerende i gruppen 14-20 meter, mens båter som fisket blåkveite med snurrevad stod for det meste av leveransene i gruppen 20-28 meter. 

Fordeling av totalt levert kvantum per redskap

Geografisk fordeling
Størst kvantum ble levert til kjøpere i Troms, som hadde ganske lik fordeling i leveransene mellom blåkveite fanget med redskapene line, autoline og garn. Deretter følger Vesterålen og Lofoten. Fiskekjøpere i Lofoten tok i mot en større andel blåkveite som var fanget med snurrevad enn de øvrige områdene - hele 59 % av all snurrevadkveita ble levert i nettopp Lofoten. Fordelingen er illustrert i grafen under.

Fiskekjøperen som tok i mot størst kvantum blåkveite under årets sesong Myre Fiskemottak, som hadde sitt hovedkjøp på Myre men også tok i mot leveranser i Honningsvåg og på Gimsøy. Deretter fulgte Henry Johansen Drift, Oldervik Fiskeindustri, Gunnar Klo, Joh. H. Pettersen, Steinfjorden Sjømat, Lofoten Viking og Nergård Fisk som alle kjøpte mer enn 300 tonn blåkveite under årets sesong.

Fordeling av totalt levert kvantum per geografisk område

Leveranser fordelt på dag i første periode.

Leveranser fordelt på dag i andre periode.